Ingen tillit til nasjonale lyttertall

0

De nasjonale lyttertallene representerer et begrenset utvalg fra et triopol.

Den 1. januar 2019 overtok Nielsen de nasjonale lyttermålingene for radio. Denne jobben overtok de fra TNS Kantar som gjennomførte de nasjonale lyttermålingene frem til 31.12.2018. Det er Norsk Rikskringkasting, P4-gruppen og Bauer Media som er bestiller av denne tjenesten.

Nielsen kaller det «kunnskapsbasert måling». Kunnskap på bruken av lydtjenester til «triopolet».

De første resultatene fra Nielsen sin måling, ble sluppet 15. januar 2019 og viser marginal endring fra TNS kantar sine målinger.

Måleresultatet kan antyde at den daglige oppslutningen har gått oppover, men leser man tallene – har Nielsen inkludert flere kanaler enn det TNS Kantar tok for seg – et konkret eksempel er P10 Country fra P4-Gruppen. Totalt sett er det ingen synlige endringer fra målingene til TNS Kantar. Bauer Media har en total markedsandel på under 10% og P4s hovedkanal har 11% markedsandel.
Det er ganske dårlige tall og avviker ikke mye fra TNS Kantar.

Men – er de nasjonale lyttertallene et reelt og ekte tall?

Vi mener disse tallene ikke lenger har noen verdi. Målemetoden er i hovedsak fra 1980-tallet og ikke utviklet videre, bortsett fra med systemet TEAM. Teknologien har gått langt og lenger enn både PPM og TEAM. Gjennom Google og Facebook kan vi få detaljert kunnskap om målgrupper. Annonsørene kan treffe ganske perfekt i sine målgrupper. Radio kan ikke tilby en slik treffsikkerhet lenger. Radio er utdatert før det ble oppdatert.

Situasjonen for målemetoder gjaldt musikkbransjen, men de har i det minste fulgt med i timen. Fra en ganske komplisert overgang fra fysisk til psykisk format (Fra CD til MP3 og sist streaming), har musikkbransjen «vannmerket» alle sanger. Gjennom omfattende algoritmer kan de gi artistene detaljrikdom om bruken av en sang – uavhengig av enhet eller om det er passiv eller aktiv lytting. Eller piratkopi.


PPM (og TEAM) er målesystemet

Dette er en skjermdump fra hjemmesiden til Nielsen som forklarer hvordan personsøkerteknologien til PPM fungerer.

Portable People Meter (PPM) ser ut som en personsøker fra 1980-tallet, men dette utgjør fortsatt dagens hovedvaluta i radiomarkedet. Radiokanalene sender ut et PPM signal enten direkte i sine radiokanaler, eller gjennom podcaster og tidsforsinket sending gjennom noe de kaller TEAM. TEAM står for Total Electronic Audio Measurement og utgjør en integrasjon med radiokanalenes app’er på smarttelefoner.


PPM og TEAM gir et unøyaktig bilde av virkeligheten.

Til sammenligning fra IP baserte målesystemer som kan fremskaffe et detaljert bruksmønster på tvers av tjenester, plattformer og leverandører – og gi en total oversikt over hva som faktisk engasjerer brukeren, kan ikke PPM eller TEAM fremskaffe et korrekt bilde av de norske lydvanene utenfor triopolets eget universum.

Årsaken er enkel: Den fanger ikke opp om du bruker andre lydtjenester enn lyden fra de nasjonale radiokanalene. PPM og TEAM er et lukket system som bare omfavner NRK, P4 og Radio Norges hovedkanaler og nisjeprodukter samt podcaster og andre lydtjenester fra det samme triopolet

Her en skjermdump fra Nielsen sin side om løsning for måling av lyd. Løsningen måler kun aktørenes egne lydtjenester og ikke bruk av andre lydtjenester på FM, DAB eller internet.

PPM og TEAM er ikke til for andre digitale lydtjenester. Hverken PPM eller TEAM fanger opp den nyeste podcasten fra Hans Wilhelm Steinfeld. Eller podcaster og lydtjenester fra lokalavisene – Eller fra VG og Dagbladet. Systemene fanger ikke opp den harde konkurransen radio møter på digitale arenaer.


PPM fanger ikke opp noen andre digitale lydtjenester

PPM er heller ikke i bruk for lokalradio – PPM fanger ikke opp lytting på lokalradio enten via FM eller streamingtjenester som TuneIN. Selv TEAM fanger heller ikke opp lytting fra TuneIn.

Dermed har PPM og TEAM ingen verdi i et digitalt samfunn – det fanger ikke opp bruken av andre lydtjenester, dermed fanger ikke radiokanalene opp den reelle bruken av lydtjenester på tvers av andre plattformer. For et mediebyrå er dette kritisk. Man vet ikke hvordan reklamen treffer – og radiobransjen tilbyr en verdiløs valuta.

PPM fanger ikke opp faktisk lytting.

Det avgjørende elementet for å vite om en lydreklame på en radiokanal faktisk når en mottaker, er om mottakeren hører på reklamen.

Svakheten til PPM blir ekstremt synlig når man ser på de faktiske realitetene. La oss gi deg et eksempel som bransjen ikke snakker høyt om:

Arne er en av utvalget som skal bære en PPM boks med seg hver dag. Han skal fange opp radiokanalens signal – så de kan dokumentere radiolytting. Arne er derimot ikke så veldig ivrig radiolytter men får skattefrie gaver for å gå med denne boksen. Det utgjør en verdi for Arne. For radiokanalene vil at Arne skal fange opp PPM signalet sitt.

Arne går inn på en bensinstasjon. Han benytter sin smarttelefon og hører musikk fra sin spilleliste på Spotify. PPM mottakeren er i lomma som avtalt med Nielsen. Bensinstasjonen spiller samtidig P4 gjennom høyttaleranlegget. Arne setter seg ned for å ta en hamburger, vel fokusert på Spotify og sin egen kule spilleliste. P4 er fjernt for han akkurat der. Han hater P4s spilledåse. Musikken fra Spotify gir han det han trenger av musikk.

Hvis P4 har et samarbeid med Circle K (tidligere Statoil), vil du ofte merke at P4 står på radioen fordi det skal fanges opp av PPM mottakere.
(Foto fra Shutterstock)

Arne vet ikke at han da samtidig blir en lytter for P4. Selv om han hører på Spotify, ligger PPM boksen i lomma. Den fanger opp PPM signalet P4 sender ut. Siden han er på bensinstasjonen i 45 minutter, blir dermed P4 tilegnet 45 minutter lyttertid. Arne ble derfor en P4 lytter, selv om han aldri hørte på kanalen. Dette vet ikke Arne.

P4 kan derimot nå gå til et mediebyrå for å skryte av at nå har de fortsatt lyttere. Og lang lyttertid. «Overgangen til DAB var en suksess» får vi vite.

Hvis ikke mottakeren oppfatter reklamen er den i prinsippet verdiløs. Budskapet er kastet bort og verdien for kunden er tilnærmet null. De nasjonale radiokanalene med sin PPM verdi som Nielsen drifter, utgjør en verdi som er tilnærmet null, eller svært marginal. Arne benyttet Spotify, men det kan like gjerne være Jens som hørte på Steincast eller Beate som pratet med Siri via Snapchat. Går de alle med en PPM mottaker i lomma, blir de aktivert som en verdi for radiokanalene – uten å fange opp budskapet som ble sendt ut.


Brukermakt påvirker målemetodene

Mediebruken har endret seg med internett og fra forskjell fra aktørstyrte mediers makt – er nå makten på brukerens premiss. Brukeren kan velge mediekanaler fra inn og utlandet. Tilfanget er enormt og gir et press i mediebruken. Vi går i metning og orker ikke dårlige medietjenester.

Andre lydtjenester (eksempelvis utenlandsk radio på internett) er ikke med i PPM systemet. Dermed fanger ikke radiokanalene opp brukerens bruk av andre og nye medier. Dette vil være av stor innsikt for radiokanalene, men for mediebyråene er lyd nå plutselig blitt verdiløs.

Nielsen tilbyr altså en digital måletjeneste for lyd gjennom en programvare applikasjon. Ut fra Nielsen sin egen tekniske portal kan det virke som det skal erstatte «personsøkeren», men også registrere nøyaktig bruk av «on demand». Den fanger opp den aktive bruken av radiostasjonens tjeneste på smarttelefonen.

Gjennom den tekniske beskrivelsen fra Nielsen går det klart frem at andre lydtjenester enn radiokanalenes egne produkter – ikke fanges opp.

Dermed vil aldri lyttermålingene fra Nielsen gi det korrekte totalbildet. Hvis du som leser dette, jobber i et mediebyrå – kan vi trygt si at kommersiell radio – ikke vil gi deg den nødvendige innsikt for at reklamekjøpet vil gi en effekt.

Og ser du tallene fra Bauer Medias hovedkanal Radio Norge, er lyttertiden på et snitt som utgjør 2-4 minutter. Dermed får ingen høre reklamebudskapet. De skrur av. Og det bør også mediebyrået gjøre. Skru av kommersiell riksdekkende radio som annonseplattform.


Lytterne har benyttet sin makt

De nasjonale radiokanalene har ikke lenger tillit blant befolkningen. Dette merker vår forening svært godt. Det er en makt som er ubarmhjertig.

Men makten bagatelliseres

Ikke uventet går Øyvind Vasaasen og Ole Jørgen Torvmark ut og mener radiomarkedet nå har stabilisert seg. Hva de derimot ikke forteller deg, er hvordan resultatet tolkes og påvirker aktørene. Og hvor lite norsk radio er robust for fremtiden.

Øyvind Vasaasen er hovedansvarlig for innføringen av DAB-teknologien og har jobbet med prosjektet siden 2004. Han har ledet norsk radio ut i en visjonærløs fremtid som både radiosjef, distribusjonsjef og nå sist sikkerhetssjef i NRK. De som jobber i NRK må virkelig føle seg ubeskyttet i jobben:

Norsk Radio på pauseknapp, skrev medieviter Lars Nyre tilbake i 2010. Fokuset har kun vært på å digitalisere radiomediet for NRK uten å fornye mediet og gjøre radio robust som leverandør av lydtjenester i den digitale verden.

«Den danske radiosjefen sin strategi inneber ei dristig fornying av radiomediet, mens Vasaasen sin strategi inneber at slik fornying neppe vil finna stad i Norge i hans sjefstid. «

Øyvind Vasaasen er opptatt av digitaliseringen og tjente 1,3 millioner i året for å jobbe med digitalisering for NRK, men forstår aldri hva begrepet betyr. Digitaliseringen åpner for et helt annet samfunn og konkurransen blir hard mellom aktørene. De etablerte mediene møter konkurransen fra attraktive medier med enklere innhold og brukerorienterte løsninger. Det har ikke NRK forstått, iallefall ikke ledelsen.

Øyvind Vasaasen elsker å blokkere brukere fra Twitter og Facebook hvis de har et annet syn på DAB saken enn han selv.
Så derfor tar vi skjermdump fra Twitter hvis du er blokkert.
Blokkeringen er «demokrati» i hans verden.

For NRK har det hele tiden handlet om hva de mener er best teknologi som Statens formidler til det norske folket – i en situasjon der myndighetskontroll har vært en del av norsk mediepolitikk. Det handler om kontroll der NRK har hatt monopol på kringkasting. Når kringkasting ikke lenger er det bærende for samfunnet, vil NRK møte på problemer:

Digitaliseringen innebærer en vesentlig endring for kringkastingmediet. Fra å være en avsender og enveisteknologi – åpner digitaliseringen for toveiskommunikasjon hvor aktørene må spille på lag med brukeren. Brukerne utgjør den nye mediemakten og plattformen DAB har aldri vært en brukervennlig tjeneste som FM er og har vært. Denne toveiskommunikasjonen er så plagsom at både Øyvind Vasaasen og Ole Jørgen Torvmark blokkerer personer som er uenige med dem i Sosiale medier. De stenger virkeligheten ute fra endringen som kan bidra til at NRK blir irrelevant.

Dermed har NRK forledet kommersielle radiokringkastere i Norge – og Europa til å tro at DAB er fremtiden og lar derfor radio fortsatt være enveis.

Utenlandske datasentre med attraktive erstatningtjenester og toveiskommunikasjon er et ukjent begrep hos Øyvind Vasaasen. Disse tar nå markedsandeler fra radio i Norge – uten at radiobransjen ser dette gjennom sine lukkede målesystemer.

Ole Jørgen Torvmark er ivrig på blokkering av brukere som er uenige med han, så om du ikke ser hans Tweet er du blokkert. Vi har derimot tatt en skjermdump fra Twitter og hans profil for dokumentasjon

For Ole Jørgen Torvmark er prosjektet vellykket. Norsk Radio er et landskap fragmentert til små sukkerbiter som smaker søtt men gir helseproblemer. Fortvilede brukere betyr ingenting, det er bare å trykke blokkér.

Kommersiell riksradio sliter med helsen når sukkerbitene er svelget unna. Når resultatene til P4 Gruppen og Bauer Media kommer i august 2019, vil resultatet vise hvor mislykket fjerningen av plattformen FM har vært for disse aktørene.

Ole Jørgen og Øyvind. Det er på tide å ta innover seg virkeligheten – og Norsk Radiolytter Forening har nå dokumentert alt som skjer. Vi følger med.

For Mediebyråene er valget enkelt. Nasjonal kommersiell radio leverer ikke varen lenger.