Sverige vil la FM leve til 2047

0
En ny offentlig utredning i Sverige foreslår at FM sendinger kan leve til 2047. Folkets tilgang til FM apparater i forhold til den spente verdenssituasjonen er årsaken. Foto fra Kaknästornet, sentralen i det Svenske FM-nettet. (Foto: Aleh Alisevich / Shutterstock.com)

Samtidig kan DAB frekvenser overtas av Forsvarsmakten.

Dette er et av forslagene i den nye offentlige utredningen i Sverige, SOU 2018:92. Det er en utredning om hvordan frekvenser skal fungere i samfunnets tjeneste. Utredningen tar for seg frekvensbruk i Sverige frem til 2047.

Men hvor gikk det galt i Norge? NRLF har funnet ut mye om hvorfor Sverige er annerledes i Norge på dette området. Men først Sverige:

Sikkerhetsinteresser avgjørende

Forsvarsmakten i Sverige har i denne utredningen lagt særlig vekt på behovet for tilgang til frekvenser som er avsatt til digital lydradio (DAB). Dette omfatter hele frekvensbåndet fra 174-240 MHz.

Et av rapportens vurderinger er fremtidens behov for radiofrekvenser og presset på frekvenser i forhold til den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa. Dette presset er stort i de fleste frekvensbånd, med unntak for DAB og bakkebasert kringkasting av TV signaler som det ikke er noe særlig press på.

Et av utredningens fundamentale mål er å verne om innbyggerens liv og helse. Gjennom Sveriges nasjonale sikkerhetsstrategi, anser man at eksterne og interne trusler er mer komplekst sammensatt.

Den militære sikkerhetssituasjonen i Europa og for Sveriges nærhet har blitt mer komplisert. Kriser eller hendelser som involverer militære maktmiddel kan oppstå og militære angrep er ikke utenkelig.

Utredningen tar for seg en frekvenspolitikk som er mer robust og tilpasset den nye situasjonen i Europa.

Dette får derfor en effekt med dagens frekvenser for kringkasting i bånd 174-240 MHz og 470-694 MHz. Disse overføres til Forsvarsmakten i Sverige i perioden 2027-2047.

Liten etterspørsel etter DAB

Utredningen har vurdert etterspørselen for DAB som svært liten. Det er ingen trend som kan peke på en økt etterspørsel i perioden 2027-2047. Man viser også til problemstillingen når færre vil lytte til radio ved en overgang til DAB fra FM. Dermed vil dette kunne påvirke totalforsvaret negativt siden man ikke får tilgang til å varsle alle innbyggere samtidig.

Utredningen tar også for seg situasjonen i Norge hvor kun 54% lytter på radio etter overgangen. Den svenske utredningen forholder seg her til tallene fra (Statistisk Sentralbyrå) SSB – og ikke den kommersielle PPM valutaen som benyttes av «triopolet».

Den nevner også hvordan Sveriges Radio ser på utviklingen: «Vidare skriver SR att det i längden inte är ekonomiskt försvarbart att distribuera i en digital teknik som inte fått något större genomslag och som det är få lyssnare som kan ta del av.»

Om ikke DAB ikke oppnår større folkelig gjennomslag eller om ikke regjeringen beslutter en overgang til DAB, vil DAB frekvensene i perioden 2027-2047 benyttes av andre radiotjenester.

DAB – Liten grad av innovasjon

Man tar også for seg den generelle teknologiske utviklingen i samfunnet og gir en oversikt over hvilke tjenester og konsekvenser fremtidens bruk av frekvenser vil påvirke innovasjonen. Under punkt 6.4.4 for de fire fremtidsvisjonene for frekvensbruk, havner DAB under kategorien for høy stabilitet – men for lav grad av innovasjon.

For fremtidig frekvensbruk er høy stabilitet kombinert med høy grad av innovasjon avgjørende. Det gjelder etablering av brukervennlige systemer som kan snakke sammen og gi brukeren en bedre fremtidsrettet løsning og brukeropplevelse.

FM er beredskap i Sverige

Røde Kors i USA har utviklet en nødradio for FM og mellombølge (AM) som bruker solcelle som kan vare i 102 timer. (Foto: digitalreflections / Shutterstock.com)

Fremtidig bruk av FM-båndet 87,5 -108 MHz er omtalt i rapporten og man poengterer at de fleste innbyggere har en radiomottaker for FM. Disse krever lite batterikraft og kan fungere uten strøm. Dette er svært viktig for den svenske totalberedskapen.

Analog lydradio har i dag egenskaper som er vanskelig å erstatte med alternative digitale systemer – som skal kunne nå hele befolkningen med viktige beskjeder ved krise eller krig.

Utredningen ser ikke noen kommende alternativ frekvensbruk som skal skape en høyere verdi enn dagens bruk for frekvensbåndet 87,5-108 MHz. Derfor finnes det ingen grunn for annen bruk av frekvenser for FM-kringkasting enn til analog lydradio.

Norges valg

Sverige har fått sin første offentlige utredning om hvordan frekvensene skal forvaltes frem til 2047. Det finnes derimot ingen tilsvarende utredning for Norge.

Hvor gikk det galt?

Gjennom omfattende innsyn, har Norsk Radiolytter Forening fått et innblikk i denne prosessen. Det handler om at Norges beredskap er overlatt til personer uten faglig tyngde – og med andre interesser enn forholdet til rikets sikkerhet.

DSB gjennomførte aldri ROS analyse

Det mest avslørende er at Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) i Norge – aldri laget en egen risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ved avvikling av FM-nettet i Norge. På grunn av bestemt hastverk – ba DSB om unntak fra egen ROS – for å få ferdig en rapport i desember 2016. Denne rapporten ble lagt frem for Stortinget og mente DAB ga utmerket beredskap.

Gjennom brevet mellom DSB og Justis- og beredskapsdepartementet fremkommer det at NRKs argumenter for DAB er av teknisk karakter og derfor lite godt egnet for å belyse situasjonen for befolkningen.

Allikevel benytter også Kulturdepartementet muligheten til å påvirke prosessen med å skrive et dedikert brev til Justis- og beredskapsdepartementet. Her forklarer de hvordan KUD og NRK har omfattende erfaring med utredninger på teknologiskifter. KUD nevner radionettets betydning for NRKs beredskapsansvar – og ikke hvordan befolkningen skal enkelt kunne varsles.

Som DSB skriver i dette dokumentet «…og at vi grunnet manglende ROS-analyse ikke har tilstrekkelig kunnskap, utover det rent tekniske, om hvordan beredskapen blir påvirket. En analyse kan avdekke flere problemstillinger enn de som er inkludert her».

Norges endelige resultat

Den svenske utredningen trekker frem potensiell lytterflukt som problematisk for radiomediet. Derfor mener de en overgang til DAB vil svekke samfunnsikkerheten fordi varsling på radio derfor ikke vil være mulig.

Som DSB i sitt brev til Justis- og beredskapsdepartementet forklarer:

NRK på sin side hevder at beredskapen blir bedre da DAB-nettet er mer robust enn FM- nettet, men dette er en vurdering som baserer seg på rent tekniske forhold. DSB ser ingen grunn til å betvile NRKs vurdering på dette området, men ved kun å ta hensyn til tekniske forhold utelates andre problemstillinger som kan ha betydning for beredskapen.

Færre lytter på kringkastet radio i Norge

Kristian Tolonen, analysesjef i NRK presenterte fordelingen av radiolyttere pr. plattform for Kringkastingsrådet 17. januar 2019. Lys blå er lyttere på kringkastet plattform (som er DAB) gjennom året 2018 hvor TNS Gallup gjennomførte målingene for NRK.
(Foto: Skjermdump fra møtet i Kringkastingsrådet 17.01.2019)

Analysesjef Kristian Tolonen fra NRK la frem lytterresultatet på Kringkastingsrådets møte den 17. januar 2019. Den viser et resultatet gjennom 2018 som må sies å være svært dramatisk. Disse tallene bekrefter bekymringene fra Sverige som høyst reelle. Bare 37% av befolkningen lytter til NRK via kringkastet plattform som i praksis er DAB, siden FM-nettet var avviklet året før.

Kringkastet radio treffer nå «kun» 50% av aldersgruppen 65+.

For de andre aldersgruppene, er bruk av kringkastet radioplattform svært lav og spesielt i aldersgruppene 12-49 er radio nærmest utradert som medium.

Norsk Radiolytter-Forening arbeider med en lenger gjennomgang på dette saksfeltet – om hvordan Sverige og Norge kan velge såvidt to forskjellige retninger.

Men vi kan trygt avslutte med Sveriges valg som det eneste rette. De er nemlig opptatt av sikkerheten for sitt land og sitt folk.