Radio – utdatert da det ble oppdatert

0
Radiolytteren blir bare eldre og eldre. Det går raskt i følge de undersøkelser vi har tilgang til. Overgangen til DAB er nok en del av problemet, men manglende rekruttering av "nytt blod" er nok et like stort problem (Foto: Viacheslav Nikolaenko / Shutterstock.com)

Radiomediet er for «the grand old guys». Det underbygges med ganske omfattende dokumentasjon. 

Overgangen til DAB er hovedårsaken.

Norsk radio har de siste årene stått foran en betydelig omveltning i møte med den «nye» mediehverdagen.

Har disse endringene gjort radiomediet fortsatt relevant og har slukkingen av det nasjonale FM-nettet vært en suksess?

Norsk Radiolytter Forening mener NRKs radiovirksomhet og radiokanalene fra P4-gruppen og Bauer Media AS begynner å bli irrelevante og ikke overraskende: Overgangen er en fiasko.

Det er i ferd med å ta livet av radio som en mediekanal.

Disse aktørene oppnår ikke lenger tillit hos brukere i aldersgruppen under 45 år. Våre analyser er ganske tydelige og vanskelig å ignorere.

De nasjonale radiokanalene benytter en måleverdi definert gjennom det elektroniske målesystemet til Nielsen.

Vi har ikke tillit til disse målingene fordi de kun omfatter tre aktører, noe vi har forklart i gjennom denne omfattende saken.

Målingene fanger ikke opp en mer omfattende endring av mediebruken – og hvordan radio benyttes i den nye mediehverdagen.

PPM systemet fanger opp signaler – selv om ikke lytteren fysisk hører på radiolyden. Systemet fanger heller ikke opp andre lydtjenester utenfor triopolets eget univers.

Dermed er det nesten for enkelt å gå seg vill i sin egen verden. Det er derfor tydelig at endringene ikke oppfattes av ledelsen i disse selskapene.

De gjør iallefall svært få tiltak for å få bukt med utviklingen, for de vil ha alt over på DAB. Koste hva det koste vil:

Mangfold viktigst for mediepolitikken

Men vet vi hvem som hører på dette radiomangfoldet?

Kulturminister Trine Skei Grande (V) ønsket ikke å skaffe til veie rene DAB tall for Stortingspolitiker Åslaug Sem-Jacobsen.

Åslaug stilte følgende spørsmål til Trine Skei Grande gjennom Stortinget:

Det er grunn til å spørre seg om det faktisk er de midlertidig gjenværende FM-kanalene og radio over internett som i dag gir mangfold i tilbudet. Svaret er det vanskelig å få så lenge vi ikke vet hvor mange som egentlig benytter seg av disse tilbudene og av DAB. Vil ministeren ta initiativ til at Medietilsynet skal finne ut hvor mange som faktisk hører på DAB?

Statsråd Trine Skei Grande svarer ikke på spørsmålet fra Åslaug Sem-Jacobsen, men trekker frem mangfoldet:

Etter min oppfatning er det viktigste at mediepolitikken faktisk legger til rette for økt mangfold. Tall fra januar 2018 viser at 34 prosent av all radiolytting var på nye kanaler som hadde liten eller ingen distribusjon på FM.

Det var det hele. Så hvorfor prøver noen å dekke over de rene DAB-tallene?

Hvorfor prøver NRK med sitt hovmod og arroganse å ignorere sakens faktum og samtidig svekke de som er uenige med NRK?

Vi har funnet svaret:

DAB Tallene til NRK er nemlig helt katastrofe. NRKs strategi har gjort NRK radio totalt irrelevant og de tar med seg P4 og Radio Norge i sitt enorme fall mot stupet:

NRK Radio taper fremtidens brukere

Strategien fra NRK Radio med overgang fra FM til DAB er totalt mislykket.

Analysesjef Kristian Tolonen i NRK holdt foredrag på Kringkastingsrådets møte den 17. januar 2019. Han skulle fortelle kringkastingsrådet om de nye lyttermålingene fra Nielsen og hvordan denne nye målingen skulle løfte resultatet – til det bedre.

Dette møtet ble sendt på NRKs Web-TV hvor vi også kunne se presentasjonene fra Kristian Tolonen. Han presenterte situasjonen for NRK Radio gjennom radioåret 2018, før han begynte gjennomgangen av Nielsen sin måling.

Det første året NRK kun sendte på DAB-plattformen, var i 2018. Dermed viser tallene en utvikling på DAB som faktisk er reell.

Var det dårlige DAB-tall som var årsaken til hvorfor Statsråd Trine Skei Grande unnlot å fortelle Stortinget om situasjonen for radio?

Disse tallene sjokkerte oss nemlig. NRK presenterte en daglig dekning på alle plattformer, hvor DAB når et snitt «kun» med 37% daglig oppslutning. Definisjonen «NRK Radio Kringkastet» er kun DAB siden FM-nettet ikke lenger eksisterer for NRK.

  • Hovedtyngden av brukerne til NRK Radio er over 65 år og utgjør 62% av NRKs radiolyttere på DAB.
  • Kun 47% av NRKs radiolyttere mellom 50-64 år benytter DAB som lytterplattform
  • 32% av aldersgruppen 40-49 hører NRK gjennom DAB
  • Til slutt faller radiolyttingen via DAB plattformen under 30% for aldersgruppen under 40 år.
  • Utenfor DAB universet har NRK svært svak oppslutning.
Oppslutningen om kringkastet radio som er DAB – hadde et snittall på 37% gjennom 2018. NRK taper flere generasjoner radiolyttere og har eliminert seg selv som en relevant medieaktør på radio i Norge.
(Foto: Skjermdump fra NRKs TV sending – møte i kringkastingsrådet 17. januar 2019)

NRK har mistet sin relevans i radiomarkedet.

Er situasjonen bedre for de kommersielle nasjonale radiokanalene fra P4-gruppen og Radio Norge eier Bauer Media?

P4 har nå blitt gubbekanalen

Den andre lytterundersøkelsen heter CATI fra TNS Gallup. Dette er en telefoniundersøkelse med større utvalg enn det Nielsen kan tilby med det elektroniske PPM-utvalget.

Nisjekanalene klarer ikke å kompensere gubbeveldet. Frafallet er enormt.

P4-gruppen er eid av den utenlandske aktøren Nordic Entertainment Group. P4 er den andre hovedaktøren som har valgt å satse hele sin fremtid på DAB.

P4s tekniske direktør Hans Petter Danielsen er den mest sentrale personen for P4s DAB prosjekt. Det er han som har lagt hele P4s fremtid i DAB plattformen.

Han går av med pensjon i løpet av 2019. DAB treffer åpenbart svært godt i hans generasjon, for P4 har stor oppslutning i denne aldersgruppen.

P4 treffer best i aldersgruppen 50-59 år

P4 har i siste kvartalstall fra TNS Gallup CATI undersøkelse, følgende oppslutning:

Den daglige dekningen er på 11,8% med CATI tallene for 4. kvartal 2018. Til sammenligning var PPM tallene for P4 på 15,1% for uke 2019 fra Nielsens audiomålinger.

Ellers er utviklingen tydelig for alderssegmentet til «gubbekanalen» P4:

  • P4 har høyest oppslutning i aldersgruppen 50-59 år og oppnår her en daglig oppslutning på 19,2 %.
  • Dernest har P4 en oppslutning på 17,4 % i aldersgruppen 40-49 år
  • Så kommer vi til aldersgruppen 30-39 år hvor P4 har 13,4 % oppslutning
  • Mens aldersgruppen 60-69 år er det 10,3 % som lytter til P4 på daglig basis og her finner vi P4s tekniske direktør i 2018.
  • Ellers har P4 lav oppslutning i de andre aldersgruppene og har den største oppslutning på Østlandet, men veldig lav oppslutning i Oslo.

P4-gruppen vil nok påstå at lytterne deres har forsvunnet til nisjekanalene sine. En slik påstand avslører lett hvilken manglende kompetanse det er på toppen. Tror de virkelig masse musikkanaler er en oppskrift på suksess?

P4s yngre lyttere forlot dem til fordel for musikkstrømming

Den generasjonen P4-gruppen prøver å nå med sine nisjekanaler, er stort sett den samme generasjonen som har forlatt radiomediet til fordel for Spotify. Tallene taler sitt tydelige språk.

Det hjelper det lite hvor mye de skylder på Radio Metro fordi «overgangen» til den forgubbede DAB-teknologien ikke går på skinner.

Begrepet musikkstrømning har nok ikke ledelsen forstått hva er for noe, langt mindre hvordan dette påvirker bruken av radiomediet og deres fremtidsmuligheter.

Bauer Medias største DAB-suksess – treffer aldersgruppen 65+

Tallene for Radio Norges hovedeier – Bauer Media -er generelt mye dårligere på CATI. Bauer Media er blitt et ubetydelig medieselskap i Norge.

Det finnes et hederlig unntak for Bauer Media: Deres kanal Radio Vinyl begynner å få en god oppslutning.

Men den kanalen treffer DAB segmentet i befolkningen. Som er 65+.

Håpet finnes i lokalradio

Tallene fra CATI og PPM systemet gir dårlige odds for nasjonale radiokanaler. For lokalradio er tallene bedre, men det gjelder ikke for alle lokalradioer.

Lokalradio er radio som skal forbindes med det lokale.

Norge er et langstrakt land med mange dialekter og store avstander mellom byer og tettsteder.

Derfor er lokalradio en viktig del for mediemangfoldet – og tallene for enkelte lokalradioer – gir et ørlite håp for radiomediet. Det er faktisk enkelte av lokalradioene som redder radiomediet i Norge.

Men det gjelder ikke alle norske lokalradio

Lokalradioer som sender ren musikk og konkurrerer med strømmetjenester og nasjonale musikkanaler på DAB, har svært lav oppslutning og lever på «dødens» terskel. Akkurat som de nasjonale musikkanalene på DAB.

Lokalradioer som har godt lokalt innhold med fokus på det lokale området, har fremtiden for seg – også i forhold til generasjonen som har oppdaget Spotify.

Hedmarksradioene lykkes med radiomediet

Et godt eksempel på dette, er lokalradioene i Hedmark som har betydelig stor oppslutning hos Spotify-generasjone. Her har lokalradio et snitt på 27,9 % daglig oppslutning og puster NRK tungt i ryggen. NRK Radio er fortsatt størst i Hedmark med sine 40,8 % – men NRK har hovedtyngden i generasjonen 50+.

Lokalradioen har også jevnere oppslutning blant alle aldersgrupper i Hedmark og har skaffet seg et solid grep på unge voksne i aldersgruppen 20-29 år. Den nye generasjonen radiolyttere.

Hva er hemmeligheten? Det lokale innholdet som hovedbærer – lokal musikk og engasjementet – samt at det er en ny generasjon mennesker som lager radio.

fordi de fortsatt sender på FM-nettet

Lokalradioen i Hedmark er fortsatt på FM. Siden DAB kun treffer aldersgruppen 65+, er FM nå den beste måten for lokalradio å treffe mennesker under 45 år.

DAB aktørenes største problem

..er mer enn selve teknologivalget.

For problemet i NRK og P4 er ikke bare lyttertallenes fall etter overgangen til DAB.

Det er et manglende engasjement og «gutteklubben Grei»:

NRK, P4-gruppen og Bauer Media styres av «gubber» – enten middelaldrende menn eller gamle gubber- uten evne til å tenke på sitt ettermæle eller en ny generasjon. Det er et fravær for nytenkning.

De har nemlig nok med seg selv og sitt. De bryr seg ikke om hverken deg eller meg – og minst av deg som er lytter.

De har nemlig gått ut på dato.

Derfor rømmer lytterne under 50 år og hovedtyngden som blir igjen – er dem over 65 år.

Observasjoner fra NRLF

Norsk Radiolytter-Forening observerer hvilke aldersgrupper som leser og engasjerer seg i våre saker.

Vi benytter både Google Analytics og Facebook Pixel for å analyse bruken og engasjementet. Det gir en innsikt i aldersspenn og hvorvidt dette engasjementet kan sammenlignes med resultatene fra TNS Kantar.

Disse dataene vi her publiserer – forsterker ytterligere våre analyser. Radio er i ferd med å forsvinne fra Norsk medievirkelighet.

Radio har gått ut på dato, så er du annonsør eller mediebyrå – radio er virkelig ikke et annonsemedium for fremtiden.

Tallene fra våre Google analyser viser en aldersgruppe som samsvarer noenlunde med NRKs presentasjon og alderstallene fra CATI.

Radio ble utdatert da det ble oppdatert.

(Foto: Skjermdump fra Google Analytics/NRLF)